Identiske krav frå majoritetsaksjeeigar og frå selskap om skadebot grunna eit påstått ugyldig forvaltningsvedtak
Høgsteretts dom, 30.03.2012, HR-2012-00687-A, (sak nr. 2011/1675), sivil sak, anke over dom
Steinar Bastesen og Alu Safe AS (advokat Trond S. Paulsen) mot staten v/Fiskeri- og kystdepartementet (advokat Kirsten Berger)
Dommarane Utgård, Bårdsen, Endresen, Matheson, Tjomsland
Saka gjaldt identiske krav frå majoritetsaksjeeigar og frå selskap om skadebot grunna eit påstått ugyldig forvaltningsvedtak med omgjering av tilsegn om rett for selskapet til deltaking i deltakarregulert fiske.
Selskapet Alu Safe AS fekk i vedtak 7. november 2005 tilsegn om løyve til å erverve eit fiskefarty og om nærare fastsette deltakarrettar i fiske. I vedtak 7. april 2006 omgjorde Fiskeridirektoratet vedtaket. Omgjeringsvedtaket vart påklaga til Fiskeri- og kystdepartementet, som 13. november 2006 delvis omgjorde det.
For majoritetsaksjeeigaren, Steinar Bastesen, var spørsmålet om kravet har skadebotrettsleg vern. Høgsterett kom til at fiskerilovgivinga ikkje gav slikt vern. Det aktuelle løyvet var gitt til selskapet, og at det måtte vere avgjerande sjølv om det var majoritetsaksjeeigaren sin posisjon som yrkesfiskar som hadde gitt grunnlag for løyvet. Heller ikkje selskapsrettslege synsmåtar kunne gi Bastesen eit krav. Etter sin ordlyd innheld aksjelova § 17-6 ein prioritetsregel der frå aksjeeigarar, kreditorar eller andre er fremja krav som er selskapet sine, også utanom det som er regulert av aksjelova § 17-1 som gjeld krav mot aktørar i selskapet. Ordlyden i § 17-6 gir derimot ikkje uttrykk for nokon heimel for at ein aksjeeigar, ein kreditor eller andre fremjar selskapskrav ut over det. Innhaldet i førearbeida kunne ikkje føre til ei anna løysing. Om det skulle etablerast slike direktekrav, hadde det vore grunn for lovgivaren til å uttale det direkte i lova.
Anken frå Steinar Bastesen førte etter dette ikkje fram. Ein dommar hadde ein særmerknad til grunngivinga men slutta seg til resultatet.
For selskapet, Alu Safe AS, var spørsmålet om kravet var forelda. Det var semje om at kravet ikkje var forelda, sjølv om sak først vart reist 26. mai 2009, altså litt meir enn tre år etter at Fiskeridirektoratet gjorde omgjeringsvedtaket. Fleirtalet la til grunn at det ikkje seinast tre år før selskapet reiste sak, hadde skjedd ei slik avklaring av verknadene av det omstridde omgjeringsvedtaket at selskapet hadde rimeleg grunn til å reise sak. Dette gjaldt både tilgang til båt, eventuelt bortleige av rettane til fiske. Også inntektssida måtte vurderast nærare. Fleirtalet la til grunn at Alu Safe AS måtte givast noko omrømmingstid etter 7. april 2006 til å vurdere den faktiske situasjonen, og at det ikkje var rimeleg grunn for selskapet til å reise sak før 26. mai 2006.
Ein dommar viste til at søksmål før klagebehandlinga er avslutta, prosessøkonomisk er lite rasjonelt. Foreldingsfristen måtte etter hans syn knytast til vedtak i klagesaka. Ein dommar la avgjerande vekt på tilhøvet til klagebehandlinga. Dersom vedtaket innan kort tid hadde blitt omgjort, var det uvisst om det i det heile hadde oppstått noko tap.
Anken frå Alu Safe AS førte såleis samrøystes fram, med to særmerknader til grunngivinga.