Saken gjelder tolkning av en selvskyldnerkausjon
Høyesteretts dom, 23.01.2012, HR-2012-00167-A, (sak nr. 2011/1383), sivil sak, anke over dom
AS Kellox og Loxkel AS (advokat Jon Vinje) mot Karl-Johan Brekmo (advokat Stig Bjørklund)
Dommere: Matheson, Arnesen, Noer, Skoghøy, Gjølstad
Saken gjaldt tolkningen av en selvskyldnerkausjon på 2 millioner kroner som var stillet som sikkerhet for krav ut over 5 millioner kroner i et løpende leverandørforhold. Når skyldig beløp var lavere enn denne terskelen, skulle kausjonen ikke gjelde, men det var avtalt at ”hvis gjelden øker ut over kr. 5.000.000, vil den igjen ha gyldighet”. Det var også etablert sikkerheter i et skip i form av pant på til sammen 4,5 millioner kroner. Partene hadde avtalt at skipet kunne selges til nedregulering av gjelden.
Da debitor gikk konkurs, ble den pantsatte båten abandonert til garantikreditorene til en verdi av 4,1 millioner kroner. Garantikreditorene gjorde deretter ansvar gjeldende mot kausjonisten. Garantisten bestred ansvar idet restgjelden ved abandoneringen var blitt lavere enn 5 millioner kroner, hvilket var under ansvarsgrensen i kausjonserklæringen.
Høyesteretts flertall på 4 dommere kom etter en konkret tolkning av kausjonsløftet, de omkringliggende avtaler og garantiens formål til at det var gjelden på misligholdstidspunktet, og ikke på påkravstidspunktet, som var avgjørende for om terskelen for når garantiansvar kunne gjøres gjeldende, var oppfylt. Mindretallet på én dommer kom ut fra de samme momenter til motsatt resultat. Høyesterett stadfestet etter dette tingrettens dom om at kausjonisten var ansvarlig.