Erstatningskrav mot en kommune som arbeidsgiver for skader som følge av mobbing i barneskolen

Dommere: Stabel, Bårdsen, Bull, Normann, Tjomsland

Saken gjaldt erstatningskrav mot en kommune som arbeidsgiver for skader som følge av mobbing i barneskolen i årene 1987 til 1993.

A ble, blant annet fordi han har et glassøye etter en operasjon, helt fra første klasse psykisk mobbet av sine medelever. Mobbingen var vedvarende og hyppig, og opphørte først da han etter søknad av foreldrene fikk skifte klasse, og gå sjette klasse om igjen. Han påbegynte senere ingeniørstudier, men måtte avbryte i 2007 på grunn av psykiske plager som følge av mobbingen. Lagmannsretten fant at kommunens ansatte samlet hadde utvist erstatningsbetingende uaktsomhet etter læren om kumulative feil. Kommunen anket over lagmannsrettens rettsanvendelse, idet det ble anført at lagmannsretten hadde anvendt en for streng aktsomhetsnorm.

Høyesterett kom enstemmig til at anken måtte forkastes. Også etter datidens lovgivning hadde elever krav på vern mot mobbing, herunder psykisk mobbing som her. Problemet med mobbing på skolene var generelt vel kjent. Spørsmålet var om kommunens ansatte – lærere, rektorer og PP-tjeneste – kunne bebreides for ikke å ha grepet sterkere inn. De hadde ikke kjent til mobbingens fulle omfang, men var klar over at det dreide seg om en elev med særlig sårbarhet. De burde, selv om noe ble gjort, i større grad forsøkt å identifisere mobberne og få stoppet det som skjedde. Forsøk på megling, og på å få offeret selv til å forbedre sine sosiale ferdigheter, var ikke tilstrekkelig, heller ikke ut fra datidens kunnskap og anbefalinger fra skolemyndighetene. På denne bakgrunn kom Høyesterett til at kommunen ikke hadde tilfredsstilt de krav som A med rimelighet kunne stille til skolen, og kommunen ble ansvarlig etter læren om kumulative feil. Èn dommer hadde en særlig begrunnelse.

Les avgjørelsen i sin helhet