Saken gjaldt straffutmåling for medvirkning til selvmord
Høyesteretts dom, 13.01.2012, HR-2012-00109-A, (sak nr. 2011/1670), straffesak, anke over dom
A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Arvid Malde)
Dommere: Endresen, Matheson, Bårdsen, Utgård, Skoghøy
Saken gjaldt straffutmåling for medvirkning til selvmord, jf. straffeloven § 236 første ledd. Sakens hovedspørsmål er om det vil være riktig å anvende samfunnsstraff.
I tingretten ble begge de to tiltalte dømt etter straffeloven § 236 til fengsel i 2 år hvorav 1 år og seks måneder ble gjort betinget. Den medtiltalte aksepterte dommen, og har sonet straffen. A anket saken til lagmannsretten, som kom til samme resultat som tingretten.
Avdøde, en jente på 17 år tok livet sitt med bistand av to bekjente. De tre tilhørte alle EMO miljøet i Stavanger. Den aktuelle dagen traff de hverandre på fest, og senere igjen på byen. De ble enige om å avslutte kvelden privat, men da de gikk av bussen som de hadde tatt, sa avdøde at hun ville ta livet sitt, og at de tiltalte måtte hjelpe henne. Begge de tiltalte ble sjokkert, men ingen av dem gjorde noe for å avverge selvmordet. Avdøde hadde tidligere fortalt at hun hadde prøvd å ta livet sitt i hvert fall en gang før, men at da hadde tauet røket.
De tiltalte gikk sammen med avdøde opp til en nærliggende skog, og vurderte egnetheten av ulike trær, før de bestemte seg for hvilket som skulle brukes. Tiltalte klatret opp i treet og festet den kjettingen som skulle benyttes. De ble enige om at avdøde skulle stå på skuldrene til tiltalte. Avdøde festet selv kjettingen rundt halsen, og avdøde ble hengt ved at tiltalte, på hennes instruks, gikk til siden slik at avdøde ble hengende i kjettingen. De tiltalte forlot etter dette stedet.
Høyesterett la til grunn at samfunnsstraff kan anvendes også ved overtredelse av straffeloven § 236, men at dette må bero på omstendighetene i den enkelte sak. I det konkrete tilfellet fant Høyesterett at vilkåret i straffeloven § 28 a bokstav b, at ”hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet”, ikke var oppfylt. I det det ble lagt betydelig vekt på tiltaltes aktive medvirkning, fant Høyesterett at bruk av samfunnsstraff ikke ville innebære en tilstrekkelig klar avstandtagen fra tiltaltes handlemåte.
Den fengselsstraff som var utmålt av de tidligere retter ble ansett passende.