Avvisning av begjæring om rettens avgjørelse for at inndratt utbytte skal anvendes til dekning av erstatingskrav fra skadelidte
Høyesteretts kjennelse 27.06.2013, HR-2013-01386-A, (sak nr. 2013/227), straffesak, anke over kjennelse
A og B (advokat Erik Dammen Stoltz) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Marianne Bender)
Dommere: Tønder, Matheson, Bergsjø, Normann, Matningsdal
Saken gjaldt anke over avvisning av begjæring om rettens avgjørelse for at inndratt utbytte skal anvendes til dekning av erstatningskrav fra skadelidte, jf. straffeloven § 37 d andre ledd. Under henvisning til at det aksjeselskapet som er skadelidt, er avviklet, er begjæringen framsatt av de to tidligere aksjonærene i selskapet, blant dem domfelte selv.
Den ene av aksjonærene, som var eier av 65 prosent av aksjene og hadde vært enestyre og daglig leder i selskapet, var dømt for grov utroskap mot selskapet ved å ha tappet det for verdier. Han ble også dømt til å tåle inndragning av utbytte. Selskapet var frivillig avviklet ved ham som avviklingsstyre flere år før straffesaken ble reist. De to aksjonærene begjærte rettens avgjørelse for at det inndratte utbyttet skulle utbetales dem som dekning av selskapets erstatningskrav mot domfelte. Tingretten og lagmannsretten avviste begjæringen for begge under henvisning til manglende "reell interesse" i saken.
Høyesteretts flertall kom til at saken måtte fremmes for begge. For domfelte tok flertallet utgangspunkt i Rt. 2011 side 1811 der et krav fra det skadelidende aksjeselskap om at inndratt utbytte skulle gå til dekning av selskapets erstatningskrav mot domfelte, ikke ble ansett å falle utenfor anvendelsesområdet for straffeloven § 37 d andre ledd selv om domfelte var selskapets eneste aksjonær. Det ble i den dommen vist til at når eneaksjonæren ble dømt for grov økonomisk utroskap mot eget aksjeselskap, var forutsetningen at hun og aksjeselskapet ble ansett som to selvstendige rettssubjekter. Da måtte dette som utgangspunkt også legges til grunn ved anvendelsen av reglene om inndragning og erstatning. Tilsvarende betraktninger måtte legges til grunn for den domfelte aksjonæren, selv om selskapet var slettet. Det ble vist til rettspraksis som åpner for at aksjonær i avviklet selskap kan gå til søksmål om rettigheter som tilkommer selskapet. Det ble vist til Rt. 2008 side 1058, som igjen viser til Rt. 1995 side 1809. Mindretallet (én dommer) fant på bakgrunn av bestemmelsene i aksjeloven kapittel 16 og 17 at en adgang for domfelte til å fremme kravet ikke fulgte av rettspraksis når det underliggende erstatningskravet var rettet mot domfelte selv.
En samlet Høyesterett kom til at begjæringen fra den andre aksjonæren ikke kunne avvises selv om hans deltakelse i selskapet utelukkende var skattemessig motivert.