Dommere: Bull, Matheson, Stabel, Øie, Schei

Saken gjaldt straffutmåling for gjentatte brudd på besøksforbud.

Politiet hadde i august 2013 nedlagt forbud i medhold av straffeloven § 222a mot at domfelte tok kontakt med sin tidligere kjæreste eller oppholdt seg på eller i nærheten av hennes bosted.

Noen dager etter at besøksforbudet var utstedt, oppsøkte han likevel hennes bolig. For dette ble han ilagt et forelegg, som han vedtok og betalte. I september og november 2013 og i februar 2014 brøt han besøksforbudet ytterligere tre ganger, og saken for Høyesterett gjaldt disse tre overtredelsene av straffeloven § 342.

Det var ikke tale om voldelig adferd eller trussel om slik adferd, hverken som grunnlag for å ilegge besøksforbudet eller i forbindelse med bruddene på forbudet. Dette måtte klart få betydning for straffutmålingen. Men også slike fredskrenkelser som denne saken dreide seg om, er en stor belastning for fornærmede, og besøksforbud er ett av de få virkemidler politiet har. Allmennpreventive hensyn taler dermed for at brudd på besøksforbud skal få følbare konsekvenser også i slike tilfelle, særlig ved gjentatte brudd.

Det måtte videre tillegges betydelig vekt at domfelte hadde brutt besøksforbudet også etter at han hadde vedtatt og betalt boten for bruddet i august 2013. Høyesterett mente derfor at noe av straffen burde gjøres ubetinget og fastsatte den til fengsel i 60 dager, hvorav 40 dager ble gjort betinget.

Les avgjørelsen i sin helhet