Forbud mot private sammenkomster under pandemien var gyldige
Høyesteretts dom 10. november 2022, HR-2022-2171-A, (sak nr. 22-054335STR-HRET), straffesak, anke over dom.
A (advokat Olaf Halvorsen Rønning) mot Påtalemyndigheten (riksadvokatfullmektig Mads Fredrik Baardseth)
Høyesterett har avsagt dom i to straffesaker (HR-2022-2171-A og HR-2022-2172-A) om brudd på smittevernforskrifter som gjaldt i Oslo og Bergen under covid-19-pandemien. I begge sakene var det gitt bot for overtredelse av forbud mot private sammenkomster med flere deltakere. De tiltalte hevdet at forbudene var ugyldige, og at de derfor ikke kunne straffes. Dette fikk de ikke medhold i.
Spørsmålet i HR-2022-2171-A var om smittevernforskriften som gjaldt i Oslo under den tredje smittebølgen i 2021, var gyldig. Etter forskriften var det forbudt å arrangere eller delta på private sammenkomster med flere enn to personer til stede ut over egen husstand. Domfelte deltok likevel på en fest i Oslo sentrum i mars 2021 med tre deltakere i tillegg til kvinnen som bodde der, og for dette ble han i lagmannsretten dømt til å betale en bot på 20 000 kroner. Høyesterett er ikke enig i at han må frifinnes fordi forskriften var ugyldig, og anken hans blir forkastet.
Høyesterett la til grunn at forskriften hadde et tilstrekkelig klart grunnlag i smittevernloven § 4-1, som gir adgang til å gi regler om blant annet «sammenkomster». Etter Høyesteretts syn var forskriften også basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, og forbudet var ikke uforholdsmessig. De grunnleggende kravene i smittevernloven § 1-5 var dermed oppfylt. Forbudet krenket heller ikke retten til privatliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8.
Nøkkelavsnitt: 31, 39, 45, 63, 71, 80, 88, 90
De to dommene avklarer forståelsen av smittevernloven § 4-1 og § 1-5 og gir veiledning om hvilke smitteverntiltak som er lovlige.
Rettsområde: Strafferett, smittevernlovgivning. Smittevernloven § 4-1 og
§ 1-5. EMK artikkel 8.
Dommere: Webster, Bergsjø, Ringnes, Bergh, Steinsvik