Rett til innreise etter EØS-retten går foran tidligere vedtak om utvisning

En iransk statsborger ble i 2017 varig utvist fra Norge. Etter retur til hjemlandet inngikk han ekteskap med en norsk statsborger. Han fikk så opphold i Sverige, og hans norske ektefelle flyttet sammen med ham der. På en reise i Norge sammen med ektefellen ble han pågrepet, og senere tiltalt for overtredelse av innreiseforbudet.

Mannen ble dømt i tingretten og lagmannsretten til fengsel i ett år for brudd på innreiseforbudet, uten at det var tatt stilling til om han hadde ervervet rett til innreise og opphold i Norge etter EØS-retten. Høyesterett forela spørsmålet for EFTA-domstolen, som la til grunn at tiltalte som familiemedlem til en EØS-borger kunne ha rett til innreise og opphold i Norge. EFTA-domstolen kom til at en slik rett i tilfelle gikk foran et tidligere fattet vedtak om innreiseforbud. 

Både tiltalte og påtalemyndigheten mente at EFTA-domstolens uttalelse skulle følges, mens staten – som opptrådte i saken for å ivareta det offentliges interesser ved en mulig regelkonflikt – mente at det var grunn til å fravike EFTA-domstolens syn.  

Høyesterett i storkammer kommer enstemmig til at det ikke er grunnlag for å fravike EFTA-domstolens uttalelse. 

Etter unionsborgerdirektivet har en ektefelle til en EØS-borger rett til å følge med EØS-borgeren når denne reiser til en annen EØS-stat – en vertsstat. Direktivet gir ikke noen uttrykkelig rett til å reise tilbake til EØS-borgerens hjemstat, altså i dette tilfellet innreisen i Norge. EU-domstolen har likevel slått fast at retten til å reise ut ikke vil være tilstrekkelig effektiv uten at en også kan returnere sammen med familien. 

For arbeidstakere er dette utledet av traktatbestemmelser som gjenfinnes i EØS-avtalen. For personer som er ikke er økonomisk aktive, derimot, er dette utledet av traktatbestemmelsen om fri bevegelighet for unionsborgere, som ikke gjenspeiles i EØS-avtalen. Men også etter EØS-avtalen har økonomisk inaktive en rett til fri bevegelighet, basert på direktiver som er og har vært innlemmet i avtalen. For at denne retten skal være tilstrekkelig effektiv, må familiemedlemmer ha en tilsvarende rett i EØS som i EU til å følge med EØS-borgeren ved retur til hjemstaten. 

Tolkningsresultatet er forankret i hva EFTA-statene har forpliktet seg til gjennom EØS-avtalen og de rettsaktene som er innlemmet i avtalen, tolket i en EØS-kontekst. Tolkningen fører til et resultat som innebærer lik behandling i EØS som i EU. Selv om rettsgrunnlaget i EU og i EØS på dette punktet er ulikt og begrunnelsen for tolkningsresultatet derfor er en annen enn hva EU-domstolen har bygget på, er det tale om å tolke en rett til fri bevegelighet som har ligget i EØS-avtalen allerede fra begynnelsen av, i lys av effektivitetsprinsippet og på samme måte som retten til fri bevegelighet for arbeidstakere. Høyesterett mener at suverenitetshensyn ikke er til hinder for dette. Det kan ses som en viss rettsutvikling, men ikke noe stort sprang. 

Reglene i unionsborgerdirektivet om innreise og opphold i en vertsstat kommer ifølge EU-domstolen analogisk til anvendelse på retur til hjemstaten. Vilkårene i direktivet for å treffe vedtak om utvisning er strengere enn de alminnelige reglene for utvisning i utlendingsloven. Dersom de strengere reglene for EØS-borgere ikke er fulgt, vil en rett til innreise og opphold etter EØS-retten gå foran et tidligere fattet vedtak om innreiseforbud. Brudd på et slikt innreiseforbud kan da ikke straffes. 

Det er et vilkår for at et familiemedlem kan få avledede rettigheter at oppholdet i vertsstaten har vært egnet til å etablere eller styrke familielivet. Da lagmannsretten ikke hadde tatt stilling til dette kravet, blir dommen derfra opphevet og saken må behandles på nytt i lagmannsretten.

Høyesteretts dom gir føringer for anvendelse av det såkalte homogenitetsprinsippet – at regler i EU og i EØS skal tolkes likt for å oppnå lik behandling. Dommen avklarer også forholdet mellom EØS-retten og tidligere fattede vedtak om innreiseforbud. 

Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)

I storkammersaken om EØS og innreise har Høyesterett laget en video som gir en muntlig, forenklet presentasjon av avgjørelsen. 

I videoen gir høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie en oversikt over saken og hovedpunkter fra Høyesteretts begrunnelse.

Se videopresentasjon

Rettsområde: Strafferett, EØS-rett, utlendingsrett. Utlendingsloven §§ 108 og 71.

Nøkkelavsnitt: 56–57, 66, 106–107, 127 og 134–136. 

Dommere: Øie, Webster, Bull, Arntzen, Falch, Bergh, Østensen Berglund, Thyness, Sæther, Hellerslia, Stenvik