Ingen krenkelse av retten til krysseksaminasjon at lagmannsretten tillot opplesning av politiforklaring og skriftlige bevis

En mann var tiltalt for vold mot ektefellen. Fornærmede hadde i politiavhør beskrevet de straffbare handlingene. Hun møtte til ankeforhandlingen i lagmannsretten, men benyttet sin rett som siktedes ektefelle til ikke å forklare seg. 

Lagmannsretten tillot opplesning av fornærmedes politiforklaring og journalnotater som inneholdt gjengivelser av hva fornærmede hadde forklart om voldshendelsene. Spørsmålet for Høyesterett var om opplesningene var en saksbehandlingsfeil fordi det krenket siktedes rett til å krysseksaminere vitner.

I dommen sier Høyesterett at dersom et vitne ikke møter under hovedforhandlingen, eller nekter å forklare seg, kan opplesning av vitnets politiforklaring først skje etter en vurdering av kriteriene i den såkalte Al-Khawaja-testen, som bygger på praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol.

Videre legger Høyesterett til grunn at dersom et skriftlig bevis gjengir forklaringen fra en tredjeperson som andrehåndsopplysninger, utløses normalt ingen rett til å krysseksaminere tredjepersonen. Har for eksempel en lege i journalen gjengitt forklaringen til et vitne som ikke har forklart seg for retten, vil en eventuell rett til krysseksaminasjon ved bruk av journalen som bevis gjelde legen, ikke vitnet.

I den konkrete vurderingen kommer Høyesterett til at opplesningene ikke medførte en krenkelse av retten til krysseksaminasjon.

Dommen avklarer når en politiforklaring kan leses opp dersom et vitne ikke møter under hovedforhandlingen, eller nekter å forklare seg. Den avklarer også spørsmålet om når skriftlige bevis som inneholder en gjengivelse av forklaringer vitnet har gitt til andre, kan leses opp.

Les avgjørelsen fra Høyesterett (PDF)

Rettsområde: Straffeprosess, menneskerettigheter

Nøkkelavsnitt: 39, 40 og 59

Dommere: Falkanger, Bergh, Thyness, Hellerslia, Poulsen