Sakene i jordskifteretten varierer imidlertid mye i innhold og omfang. Derfor vil en generell beskrivelse av en saksgang ikke nødvendigvis stemme overens med hva som faktisk skjer i nettopp din sak. Jordskifteretten vil fortelle deg om hva som konkret vil gjelde i ditt tilfelle om du skal eller allerede har krevd sak.
Uklare eiendomsforhold
Alle eiendommer er et avgrenset areal. Eiendommene er avgrenset av eiendomsgrenser. Gamle eiendomsgrenser følger ofte terrengformasjoner eller menneskeskapte skiller, som for eksempel steingjerder. Når steingjerder holdes ved like, er det ikke tvil om hvor grensa går.
Eiendomsgrenser i tidligere tider var ofte avmerket i marka, for eksempel ved innhogde kors i trær, nedsatte grensesteiner og kors hogget i fjell. Mange av de gamle grensemerkene kan du finne i dag, mens andre er forsvunnet.
Når grensemerker ikke finnes og det ikke er gitt nøyaktige opplysninger i dokumenter om grensene, forsøker grunneierne å bli enige i minnelighet om hvor grensa går.
Sak hos jordskifteretten
Ofte krever grunneiere sak i jordskifteretten når de er usikre på en grense og ønsker å få den klarlagt. Dere kan da starte med å ringe og avtale tid for å besøke jordskifteretten. Der får dere blant annet veiledning i utfylling av kravskjema.
Etter jordskifteretten har mottatt det utfylte kravet, blir det sendt ut melding til naboer og andre som vil bli berørt. Det er en viss ventetid for å få opp saker ved jordskifterettene. Innkalling til rettsmøtet blir sendt minst tre uker på forhånd. Tallet på parter kan variere fra to til flere hundre. Det kan mekles under hele saksgangen for å prøve å forlike saken.
Rettsmøter
Vanligvis holdes det først et saksforberedende rettsmøte før det holdes ordinært rettsmøte.
Ordinære rettsmøter settes ofte på kommunehus i nærheten av saken. Retten kan settes med jordskiftedommer som enedommer, eller med jordskiftedommer og to meddommere. Retten settes med meddommere dersom minst én av partene krever det eller jordskiftedommeren mener det er nødvendig.
Dokumenter (bevis) som partene fremlegger granskes av retten og partene. Gamle kart som inneholder aktuelle opplysninger, kan være viktig bevis i en jordskiftesak.
Under rettsmøtet er det vanligvis befaring. Da gjør jordskifteretten seg kjent og partene får orientere om sine synspunkter ute i terrenget.
Alle partene kommer til orde. De påviser blant annet grensemerker i marka og forteller om tidligere utnyttelse av området. Partene legger også frem sitt synspunkt på for eksempel hvor de mener eiendomsgrensen går.
Teknisk arbeid - inne og ute
Gamle grensemerker, detaljer i marka og påstander fra partene blir målt inn av tekniske utredere. Dette blir i stor grad gjort ved hjelp av GPS-utstyr.
Jordskifterettene benytter avansert teknisk utstyr. GPS-settene kombinerer digital kartbehandling og grensemerking. Det gjør veien kort fra måling i marka til presentasjon på et kart. Målingene blir gjort med millimeters presisjon.
Utrederne som utfører det tekniske arbeidet har god kompetanse både innenfor tekniske fag, samt jus- og jordskiftefag.
Jordskiftesaker kan gå ut på å bytte hele eller deler av en eiendom. Alt areal som skal gå i bytte, må verdsettes.
Årsaken til at arealer verdsettes, er "ikke-tapsgarantien" i jordskiftesaker. Det vil si at ingen skal lide tap som følge av jordskiftet. Se jordskifteloven § 3-18 på lovdata.no.
Bonitering utgjør en del av verdsettingsarbeidet. Måling av tilvekst i skog forteller mye om kvaliteten på jordsmonnet. Dette arbeidet blir gjort av jordskifteretten i barmarkssesongen.
Etter innhenting av data fra registreringer i marka, må dataene bearbeides inne.
Blant annet skal boniteringen, som viser markas produksjonsevne, verdsettes. Jordskifteretten bruker verdsettingsfaglig skjønn, sammen med registreringene i marka for å verdsette grunn, skog, jakt og andre verdier i et område.
I tradisjonelle jordskiftesaker, hvor arealer går i bytte, skal det lages et skifteregnskap som viser innehavet til hver enkelt eier.
Forslag til jordskifteløsning
I tradisjonelle jordskiftesaker utarbeider jordskifteretten flere forslag til ny eiendoms- og rettighetsutforming. Forslagene blir presentert i rettsmøtet hvor partene sier sin mening om forslagene.
Jordskifteretten vedtar det forslaget som vurderes som best for å løse problemene i området.
Jordskifteløsningen fører ofte til nye eiendomsgrenser. Grensemerkene settes og merkes i marka av jordskifteretten. Grensene blir varig merket med metallmerker som bores ned i fjell eller stein, eller festes i bakken.
Partene blir vanligvis invitert med for å delta i arbeidet med grensemerkingen. Dette kan bidra til et fremtidig godt naboskap.
Utarbeiding av kart og grensebeskrivelse
Etter at arbeidet med utsetting og innmåling av eiendomsgrensene er utført, lager jordskifteretten et jordskiftekart med de nye grensene.
Grensemerkene blir dessuten beskrevet med koordinater. Dermed kan grensemerker som kommer bort, settes ut nøyaktig der de var.
Avslutning av saken
Avgjørelser, kart, grensebeskrivelser og grensemerkene ute i terrenget er sluttproduktet fra en jordskiftesak.
Jordskifteretten forkynner både kart og avgjørelser til alle involverte parter. I tillegg sørger jordskifteretten for at saken tinglyses på eiendommene.