Se Når går rettsaken for oversikt over hvor og når rettssakene skal gjennomføres. Du kan møte opp uten melde fra på forhånd. Vær oppmerksom på at det er noen saker man ikke kan følge da de går for lukkede dører.
Vær også obs på at du kan få mer informasjon om saken i berammingslistene som vises i en domstol enn i versjonen som ligger på nett. Møter du opp i domstolen, kan du se sakslisten som også viser parter i straffesaker med meddommere og i enkelte andre straffesaker. Domstolen skal i tillegg opplyse om tid og sted for berammede rettsmøter, hvis du lurer på når en bestemt sak skal gå. Det gjelder også når navnet ikke står på sakslisten.
Regler du må følge i rettssaken
Det å være med i en rettssak er alvorlig for de som er involvert i saken. Derfor er det også en respektfull ramme rundt sakene.
Ikke forstyrr
Det som foregår i en rettssak er krevende og kan ha store konsekvenser for de involverte. Det er derfor flere grunner til å ha en rolig og respektfull ramme i rettssalen.
Dommeren i saken har som oppgave å styre forhandlingene etter fastsatte regler. Derfor har alle en plikt til å følge beskjedene fra dommeren. Hvis det for eksempel gis beskjed om at luer og caps`er ikke er tillatt, må dette følges.
Dommeren og advokatene er kledd i sort kappe. Alle andre har vanlige, pene klær.
Husk dessuten å
- møte i god tid (alle skal være på plass før dommerne kommer inn)
- reise deg seg hver gang dommerne kommer inn og når de går ut
- ikke snakke, drikke eller spise.
- la mobil og smartklokker stå på lydløs
- ikke gå inn og ut av rettssalen hvis det ikke er pause
Det er vanligvis lunsjpause rundt kl.12:00. I tillegg er det korte pauser underveis.
Det er forbudt å ta bilder, filme eller gjøre lydopptak i straffesaker. Det er også forbudt med foto/opptak av tiltalte på vei til eller fra rettsmøte.
Om klassebesøk
Å se hvordan en rettssak foregår er en inspirerende og viktig del av opplæringen om rettssystemet. Både tingrettene og lagmannsrettene får derfor ofte besøk av skoleklasser. Da gjør vi vårt for at for at elevenes utbytte skal bli best mulig. Kontakt oss for å finne en dato for besøket og en passende rettssak, helst flere uker før besøket. Rettssaker overføres ikke via strømming eller lignende.
Hvor og når henvender jeg meg?
Send en e-post og beskriv hva dere ønsker å få ut av besøket. Oppgi også hvor mange som kommer samt hvilke dager og tidspunkt som passer best. Ta kontakt ca. to måneder i forkant av besøket. Da kan domstolen lettere plukke ut en passende sak.
Lenke til kontaktinformasjon for domstolene
Omvisning eller rettssak?
Det mest interessante for elevene er å følge en straffesak i tingretten eller lagmannsretten. Spør gjerne også om det er mulig å få en omvisning.
Forberedelser
Dere får best utbytte av besøket om elevene har en del forhåndskunnskaper om maktfordeling, domstolenes uavhengighet og aktørenes roller i rettssaken. Hvis det i god tid er klart hvilken sak dere skal følge, kan dere be om å få en anonymisert tiltale for å se hva saken gjelder. Tiltalen gjør det også enklere å følge med under selve rettsmøtet.
Se også vår informasjon for skolene.
Hvor lang tid tar rettssaken?
En rettssak kan vare i alt fra noen timer til flere uker. De mest interessante delene foregår i starten og slutten av rettssaken. Det er vanlig at skoleklasser ikke følger hele saken, men forlater salen i en pause.
Oppmøte
Rettssaker starter som regel kl. 09:00, men dette må bekreftes av domstolen. Det er viktig at alle er på plass i tide. Det er ikke sikkert at de som kommer for sent blir sluppet inn. Prøv gjerne å få en avtale med domstolen om at de gir generell informasjon om domstolene og saken før den starter. Da kan elevene også komme med spørsmål. Når selve rettssaken starter er dette selvsagt ikke mulig. Det kan være mulig å stille spørsmål til aktor eller forsvarer etter at rettsaken er avsluttet for dagen.
Etter rettssaken
Det er mulig å spørre domstolen om å få tilsendt dommen i anonymisert form.
Saker du ikke kan følge
Det er noen unntak fra hovedregelen om at rettssaker er offentlige. Enkelte saker vil du ikke kunne følge fordi de går for lukkede dører. Dette gjelder
- saker etter barneloven og ekteskapsloven (domstolloven § 125)
- Saker mellom ektefeller, samboere og fraskilte om fordeling eller tildeling av formue (domstolloven § 125)
- Saker om overprøving av tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren (tvisteloven § 36-7)
Andre grunner til at saken går for lukkede dører
I tillegg kan hele eller deler av et rettsmøte holdes for lukkede dører. Dette kan enten bestemmes på forhånd eller i selve rettsmøtet.
Slike grunner er blant annet
- hensynet til privatlivets fred
- hensynet til sakens opplysning
- forretningshemmeligheter
- siktede er under 18 år
- anonym vitneførsel
- vitner med taushetsplikt (strafferettspleieloven. §118-119, tvisteloven. § 22-12.)
Av hensyn til den videre etterforskningen og faren for bevisforspillelse, vil rettsmøter på etterforskningsstadiet (for eksempel varetektsfengsling) oftere gå for lukkede dører enn hovedforhandlinger/rettssaker.
Dommeren kan også forby offentlig gjengivelse av det som kommer fram i (deler av) et rettsmøte og gi pålegg om hemmelighold om det som kommer fram i rettsmøtet.