Opplysninger om rettssaken
På Når går rettsaken får du oversikt over alle rettsmøter i hele landet. Her ser du hvor og når sakene blir behandlet. Du kan møte opp uten melde fra på forhånd. De aller fleste saker er åpne for publikum. Dette er et viktig prinsipp i det norske rettssystemet.
I berammingslistene finner du en god del opplysninger: Domstol, rettssal, datoer, navn på dommer og advokater og en kort beskrivelse av hva saken gjelder. På grunn av personvern er det utelatt noen opplysninger i den åpne, digitale berammingslisten. For eksempel kan du ikke finne navn på tiltalte i straffesaker. Hvis du møter opp fysisk i domstolen, kan du se en saksliste med flere opplysninger enn den du finner på internett.
Lurer du på når og hvor en bestemt sak skal gå, kan du også kontakte domstolen direkte. Dette er opplysninger du har rett til å få.
Noen saker er ikke åpne for publikum
Det er noen unntak fra hovedregelen om at rettssaker er åpne for publikum. Dette gjelder:
- saker etter barneloven og ekteskapsloven (domstolloven § 125)
- saker mellom ektefeller, samboere og fraskilte om fordeling eller tildeling av formue (domstolloven § 125)
- saker om overprøving av tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren (tvisteloven § 36-7)
Disse sivile sakene som gjelder barn og foreldre, oppgjør etter samlivsbrudd, barnevern og psykiatri, skal gå for lukkede dører.
I tillegg kan hele eller deler av et rettsmøte gå for lukkede dører. Da må noen av partene ha bedt om det, og retten må ha funnet grunnene gode nok. Slike grunner kan være hensynet til privatliv, sakens opplysning eller forretningshemmeligheter. Hvis den siktede er under 18 år, eller det er anonym vitneførsel eller vitner med taushetsplikt, kan det også være grunn til å lukke dørene.
Rettsmøter om varetektsfengsling går oftere for lukkede dører på grunn av faren for faren for bevisforspillelse. Her er det heller ikke lov å gjengi offentlig det som blir sagt under rettsmøtet.
Ro og respekt i rettssalen
Å være med i en rettssak er alvorlig og krevende, og kan få store konsekvenser for de involverte. Det skal derfor være en rolig og respektfull ramme i rettssalen. At dommer og advokater er kledd i sort kappe, reflekterer også det samme alvoret.
Tingrettsdommeren (eller lagdommeren i lagmannsretten) har som oppgave å styre forhandlingene etter fastsatte regler. Alle har plikt til å rette seg etter det som dommeren bestemmer.
Som publikum skal du:
- reise deg når dommerne kommer inn og går ut
- ha elektronisk utstyr på lydløst
- ikke forstyrre
- helst gå inn og ut av rettssalen i forbindelse med pauser
Møt fram i god tid, og vær helst på plass før dommerne kommer inn i salen. Det er vanligvis lunsjpause rundt kl.12:00. I tillegg er det kortere pauser underveis.
Det er forbudt å ta bilder, filme eller legge ut lydopptak fra straffesaker. Det er også forbudt å fotografere eller filme siktede / tiltalte på vei til eller fra domstolen.
Om klassebesøk
Å se hvordan en rettssak foregår, kan være lærerikt og gi verdifull innsikt. Både tingrettene og lagmannsrettene får besøk av skoleklasser. En rettssak kan vare i alt fra noen timer til flere uker. Det er vanlig at skoleklasser følger saker som varer i inntil én dag.
Domstolene tilbyr litt ulike opplegg for skoleklasser. Noen viser for eksempel en film eller en quiz, tilbyr omvisning eller opplegg for rollespill i tillegg til å følge en rettssak. Det er også vanlig at dommeren, aktor eller forsvarer kan svare på spørsmål fra skoleklassen i en pause eller når saken er ferdig for dagen. Etter besøket kan domstolen sende dere dommen i saken. Ta kontakt med din lokale domstol for å avtale dette nærmere.
Klassen får best utbytte av besøket hvis elevene har noen forhåndskunnskaper om rettssystemet, for eksempel om maktfordelingsprinsippet, domstolenes uavhengighet, de tre rettsinstansene og aktørenes roller i rettssaken.